En skole med tradisjoner
Gerhard Schønings skole har sine historiske røtter tilbake til 1783 og 1913 som er stiftelsesårene for henholdsvis Trondheims borgelige Realskole og Trondheim kommunale høgre almenskole. De to skolene blir slått sammen i 1956 og fikk da navnet Gerhard Schønings skole for å hedre en av landets store kulturpersonligheter, Gerhard Schøning, som var rektor ved Trondheim katedralskole fra 1751 til 1756, han var også en av de tre store stifterne av det kongelige Norske Vitenskapers Selskap i 1760.
På 1700-tallet var Trondheim en betydelig by, kulturelt så vel som økonomisk. Byens borgerskap tjente gode penger på inne virksomheter, men følte stadig at det manglet en skole som kunne tilfredsstille behovet for en praktisk allmennutdannelse. Den lærde skolen, latinskolen, fungerte nærmest som en forskole for de som skulle fortsette ved universitetet. Tanken om en borgerskole ble realisert gjennom grosserer og kammerråd Hilmar Meinckes testamentariske gave. Meincke -familien spurte Gerhard Schøning om hvordan pengene best kunne nyttes, og han anbefalte at en del av arven ble brukt til å opprette en realskole.
Residerende kapellan i Vår Frue kirke, Jacob von der Lippe Parelius, tok seg av den praktiske utformingen, og skolen startet med sitt første kull i 1783. dermed var Nordens første realskole et faktum, en skole som også ga pikene et utdannelsestilbud. Skolen ble ledet av stiftelsen Trondheims borgelige realskole- som er aktiv den dag i dag. Stiftelsen deler hvert år ut Hilmar Meinckes Ærepris til en av elevene som har gjort en stor innsats for elevfellesskapet gjennom deltagelse i ulike aktiviteter ved skolen.
Det andre fundamentet som Gerhard Schønings skole hviler på er, Trondheim kommunale høgre almenskole fra 1913. Det opprinnelige navnet var Trondheim kommunale middelskole. Denne skolen ble opprettet for å gi skoleplass til den store delen av byens befolkning som ikke hadde økonomisk evne til å gi sine barn høyere skolegang. De private middelskolene hadde stor søkning og ble derfor eksklusive utvalgsskoler for barn fra familier med god økonomi. Pikene hadde også problemer med å få innpass på middelskolen, både av politiske og sosiale årsaker. Denne utviklingen var ikke i tråd med de demokratiske ideer i tiden. Den kommunale middelskolen ble derfor virkeliggjørelsen av en demokratisk skole, forankret i radikal tro på at like utdannelsesmuligheter for alle ville bidra til å bryte ned datidens klassesamfunn.
De to institusjoner som ble til dagens skole, ble begge i sin tid båret fram av byens egne innbyggere som så behovene i tiden og tok ansvar for disse: ”begge er vitnemål om borgerånd og kommunal innsats i handelsbyen Trondheim”. Slik sier lokalhistorikeren Kristen Aspaas det ganske treffende.
Skolens drøyt to hundreårige historie forteller om en skole som har tilpasset seg de skiftende tider og nye krav, men som samtidig har klart å bevare sin tradisjon gjennom et utall av skolereformer og slik vil vi det også skal være i fortsettelsen